Текст, перевод и аккорды “Enhver Til Sitt”
- Enhver til Sitt Jeg f?lger etter hesten, inn i skogen. Bl?dende; v?t nedentil av eget blod. F?ttene f?les stadig tyngre; en bankende smerte i l?ret. Buksene har blitt som gips rundt beina der blodet har st?rknet. Jeg faller, men reiser meg igjen. Sjanglende, haltende, stumpende, fallende. Min jakt n?r sin slutt, i den v?te mosen ved m?netjernets ensomme bredd. M?netjernets ensomme bredd. M?netjernets ensomme bredd. Hvorfor m? jeg pr?ve skjebnen igjen og igjen? Hvorfor m? jeg glemme smerten n?r s?ret gror? Hvorfor m? jeg venne meg til en ?delagt kropp? Hvorfor m? jeg glemme hvor jeg falt sist? Hvorfor m? jeg glemme? Hvorfor m? jeg glemme? Hvorfor m? jeg kjenne den gamle smerten igjen (og igjen og igjen...)? En gang, denne gang, g?r det ikke ? reise seg igjen. Jeg forblir der, i den v?te mosen, alene og d?ende. Det g?r ikke ? reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller. M?nen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg. M?nen blinker til meg. M?nen blinker til meg. Lyset blir sterkere. M?negudinnen kommer til meg. Jeg fryser ikke mer. Jeg varmes av m?nelyset. Hvorfor m? jeg pr?ve skjebnen igjen og igjen? Hvorfor m? jeg glemme smerten n?r s?ret gror? Hvorfor m? jeg venne meg til en ?delagt kropp? Hvorfor m? jeg glemme hvor jeg falt sist? Hvorfor m? jeg glemme? Hvorfor m? jeg glemme? Hvorfor m? jeg kjenne den gamle smerten igjen? Jeg fryser ikke mer. Jeg varmes av m?nelyset. Jeg fryser ikke mer. Jeg varmes av m?nelyset.
Поделитесь с друзьями:
Поделитесь с друзьями: