Det Som Var HaukareidWindir

Hеyrde nеke so i skogen va, ondra meg pao kе ditta va,
i skjine ao maon va ra nеke eg saog, nеke so leea seg i skogen vaor.
Traska ondrande opp f? е sjao ken da va.
Da vakkje nеken, men nеke ra va.
Eg kjende ri va rar, men utn е kjenna.
Eg hеyrde ri va rar, men utn е hеyra.
Eg saog ri sto rar, men utn е sjao.
Eg f?lde instinkte е inn?ve eg for.
Ke konne ra vera,
Haukarei va vaor?
Kеr ai gran va so sjeli ti f?rfedredn (mi f?le kеrt ait skritt du
teke)
Kеrt ait kratt va so ai pr?va (tanke е sinn e dб ain ao vinne)
Kеrt ait glimt ao maon va so nye visdеm (visdеm e makt)
Kеrt ait b?ks va so е utvia herred?me е maira ska ru fao).
Itte ai stond eg stеgga f? е sjao, her va alt eg konde drеyma om е fao.
Ditta vakkje Haukarei eg va vande me е sjao, men ait rike eg no skolde fao