dypt i hjertet av norge
langt p? veg fra menneskekveg
tankene vandrer tilbake
den gang frosten krevde meg
i vestavind og h?stregn
da norbo inn i s?lvborg steg
v?kenetter gr?stemt
bak midnattstidens grind
i ringeakt og symmetri
sydd til sjelen min
sol som knarrens ?ge
ildebrann p? mitt sinn
form?rket av grantr?r
som fra likjord taus har steget
ved en gammel rolig innsj?
et sted ei gjestet meget
jeg ser kun m?nens ansikt
arrete som mitt eget