Nattestid Ser Porten Vid II — Taake

I krattskog sein en Bjoergvins kveld Paa en sti av fordums far Jeg kjente sterkt ditt naervaer Som om graabeins skrud jeg bar

Jeg minntes de historier Fortalt her oppi nord Om beksvarte mirakler Og om frostens kvasse klor

Oeynene lyser Paa skogens hybrid Som diamantene paa himmelen Nattestid...

Paa en ensom gravplass I hver en signet natt Under en likbleik maane Som solen har forlatt Forhatt

For kulden ned i kjoettet gror Som dype spor i hellig jord Med kirkefremmede steg

Og taaken kald og traerne laa I natten da jeg doeden saa Og fant mitt sanne jeg