Nattestid Ser Porten Vid VII — Taake

"Skodden moerkner om kirketind"

Solen har forlengst Sett sin bane bak fjell Stille kveld foer skoddestorm En natt aa minnes her Blant nevrotiske moerke traer Hvor maanen strefer iskaldt I sin sorgtunge form

Her hvor engler styrtet Dypt i havsens svelg Her hvor engler druknet Doedsdoemt skutt av lyn

Roedt det renner fra kirkevegg Og dyr i mann faar teften Paa haand og fot med raggeskjegg Og fraad om galne kjeften

Ulvgule oeyet som speiler Og ser i moerkenatt En lekam med lange negler Fra fjellet spisst og bratt

Hukrer aldri av frostens grep Kaldere enn alle de tusen kulder Med svarte fuglen paa saa bleik en skulder Smykket med arr fra galgens rep