Draug — Tulus

Det risler i b?lgene, skriker fra land. Fastspent i remmer p? purpur og vann nektes du smertelig ? leve, knytter du hardt i en neve.

Det lyser i ?yne, brenner i regn. Du dynkes i flammer og sjellige tegn. Den holder deg hatefullt under, Draugen med tenner som hunder.

Det siste liv svinner fra blodfylt blikk. Et Ess sl?r en Konge i siste stikk. Den lar deg forsiktig forsvinne, lar elven i d?dstaushet rinne.