Jeg Faller — Burzum

Jeg Faller

H?yt deroppe st?r jeg i tiden; i den gr?nne, vakre og varme, sterke trekronen, i hvite skyer, omgitt av de vakre og vennlige f?.

Jeg faller. Helt ned.

H?yt deroppe st?r jeg i tiden; i toppen av verdenstreets krone.

Fra h?yt deroppe faller jeg fra tiden; ned i det bunnl?se, tomme og tidl?se.

I fallet endrer treets bark form. Grener og kvister, l?v og n?tter, farrer forbi meg i voldsom fart. R?ttene og marken n?rmer seg.

Tiden min renner bort og ned til et annet sted.

Inn i d?den, ut fra d?den. Inn i livet, ut fra livet. Nedover og over elven som ingen kilde har. Inn i m?rket, ut fra m?rket; inn i kulden, ut fra kulden. Gjennom tiden, ut fra tiden; derinne hvor guddommene smiler.

Jeg drikker fra glemselens elv, ror t?rrskodd over hatets hav; seiler med vinden i ryggen, til maktenes ende, begynnelse og mening.