Burzum – Kaimadalthas' Nedstigning
Eike?ndlik; tryllestaven.
Trollmann med n?kkel og maske,
naken og hvit, ned i graven,
kun kledd i v?r verdens aske.
Langs vegger; lange, spisse spyd.
P? benkene brynjer av st?l.
Han lister seg inn uten lyd,
p? bakken ser aske fra b?l.
Jeg reiser til m?rkets dyp der alt er d?dt.
Inn i haugens m?rke rike,
der sitter de stille d?de.
M? ikke for frykten vike,
men reise til verdens ?de.
Taket tekket med store skjold,
hjelmer, belter, kniver og sverd;
over steinhallens brune mold
en skapning, en kvinnes gjenferd!
Jeg reiser til m?rkets dyp der alt er d?dt.
Seidmannens ham i treet ute,
henger, sitt hode den luter.
Kuen bl?r, h?rer den tute,
seidmann l?ser sine knuter.
Seidmannen henter de gaver
som de bleke d?de gir ham,
fra gamle, m?rke steingraver
han finner det vakreste fram.
Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til m?rkets dyp der alt er d?dt.
Belte og brynje, kaker og kl?r,
hjelmer og himmelske v?pen,
runer og vers, t?rkede b?r,
d?ren til graven er ?pen!
Fra alver, v?pnene smidde,
til lyse gjenf?dte d?de,
dem som mot ulvene stridde
i verden som nu er ?de.
Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til m?rkets dyp der alt er d?dt.